I Kinsale ble vi liggende i 10 dager, det ble ingen tur til Dingle med Konstanse, istedet tok vi bussen og installerte oss hos Nettie på Dingle Bay Hotel. Vi fikk god mottagelse i Dingle og traff noen kjente der (var på byen med Maura og drakk Guinness). Det var artig å være tilbake i min og Knut's «second homeplace».
Den 22. juli kom Einar Botnmark og da var det bare å gjøre sjøklart for overfarten til La Coruna i Spania. Avgang kl.1545 sjøvakter ble satt, Torill og Harald på 8-2 vakta og Einar og Kjell-Ottar på 2-8 vakta, Solfrid var (slingermann). Værmeldingen for uken var bra, Laber V- og NV bris, men værmeldinger holder vanligvis ikke stikk, vi fikk mer vind og det var mye opplett. Turen gikk fint uten de store utfordringene.
Matlagingen gikk over all forventning, men det værre med serveringen (Solfrid fikk maten i fanget to ganger), masse fliring av den amatørmessige matserveringen. Hadde også en skummel opplevelse med eksos i maskinrommet (eksosslangen var lekk).
Under overfarten hadde vi følge av Havørn og da vi kom inn på kursen til separasjonssonen for nord/sør trafikken holdt de på å bli nedrent av et stort Containerskip. Vi var snar å sette kursen østover slik at vi kom innenfor trafikkstrømmen. Ellers så vi mange delfiner og blåstet til kval. 3,5 dag brukte vi på overfarten og vi kom velfødd og velberget inn til La Coruna den 26 juli like før daggry. I La Coruna ble vi liggende til den 29.
Solfrid og Kjell-Ottar mønstret av for å ta en uke på Algarve kysten, vi har hatt det fint sammen med dem med mange artige opplevelser. Samme dag kastet vi loss å gikk vestover med bra vær men etterhvert ble det mer sjø og vi fikk havari på styresylinderen så vi måtte styre for hand. Vi gikk da inn til en liten plass som heter Malpica som viste seg å være en liten fiskerihavn og lite egnet for oss så vi besluttet å gå videre. Etter å ha montert sjøsykeplaster på alle tre, stakk vi ut forbi moloen og da traff vi de STORE bølgene, de største jeg har sett på Konstanse, kan godt innrømme at jeg var redd for at motoren skulle stoppe da. Det ble bedre da vi forandret kurs og vi fikk bølgene på tvers.
Vi fortsatte mot Muros og kom dit på ettermiddagen, men der var for mye vind for å legge til, så vi gikk til nabohavnen Mugia som hadde en ny marina som var forlatt (konkurs), her lå vi sammen med Frida. Var på land å feiret Mugia festival sammen med de innfødte. Neste dag gikk vi videre sammen med Frida og tok fast i Portofino, der feiret vi min 65 års dag og her møtte vi sydens sol og varme. Den 31. gikk vi til Baiona, en flott plass med mange fine strender. Havørn var litt etter oss og ankom samme natt. Vi besluttet å ligge her en stund for å få skiftet eksosslangen. Det viste seg at Øyvind kjente en kar som kjente en annen kar som jobbet i Vigo for et norsk rederi. Pål Myrvold heter han og han satte seg i sving for å få tak i slange til oss, slangen kom med rederiets agent dagen etter. Snakk om service. Dagen etter kom Pål på besøk og det viste seg at han hadde vært på besøk hos kjenninger på Ramberg. Verden er ikke så stor som man tror. Den 4. aug. etter at vi hadde skiftet eksosslange og dieselfilter gikk vi videre til Porto i Portugal. Her skal Einar mønstre av og Susanne og familie mønstre på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar