The Mediterranian

Tidlig på søndagsmorraen 0615 forlot vi Oeiras marina som ligger i utløpet i elva Tejo ved Lisboa. Kursen ble satt mot byen Sines ca 60 nm sørover kysten. Vi ankom Sines kl 1515. I Sines var det festival (noe religiøst) alle butikkene var stengt både søndag og mandag. Taxi var ikke å oppdrive for å dra ut av byen for å gå på butikk. Byen Sines er fødebyen til Vasco da Gama som var den første europeer som seilte rundt Afrika og fant sjøveien til India. Byen har en stor havn med tankterminal og terminal for bulkskip. Fin badestrand like ved marinaen.

Neste dag kl.0730 bar det videre mot Lagos på Algarvekysten. Siden avgangen i Kinsale-Ireland har vi hatt sjøen (bølgene) på låringen (aktenfor tvers), det er ugunstig på denne type båt med hensyn til slingring. Robin og Andreas fikk hver sin loskøye, Robin i sb og Andreas i bb, det virket som de hadde det ganske bra langs hele Portugals kyst med atlanterhavsbølger rullende inn konstant. Vi har hatt det fint sammen med Susanne, Ivar Åge, Robin og Andreas, men plutselig var det tid for dem å reise hjem og onsdag den 16 aug. var det avskjed. Det ble litt tårer i cockpiten den kvelden. Nå er det bare oss gamlingan igjen og det er første gang vi er alene ombord siden Bergen.

I dag den 18 aug. setter vi kursen mot Spania. Kl. 1300 kasta vi loss og satte kursen for Chippiona som ligger litt nord for Cadiz. Vi hadde en fin nattseilas og kom til Cippiona på formiddagen. Ved innløpet til marinaen ble vi stående på grunn (i Reeds bibel sto det 4 mtr). Vi praiet en fiskebåt som tok tamp i oss og slepte baugen til side slik at vi fikk vann under kjølen. Vi kom oss fort ut i rent farvann og satte kursen for Cadiz.

Da vi nærmet oss Cadizbukta fikk vi en levantes i nasen (storm fra øst). Før vi kom inn til havna mista vi gummibåten som vi hadde på slep. Vi kom oss til slutt inn på havna etter fem timer, nesten dobbelt så lang tid som normalt. Vi sonderte terrenget og fant ut at det var for farlig å gå inn i en av de to marinaene i havna og gikk i stedet til en kommersiell kai. Da vi prøvde å legge til var det ingen som ville ta tampene våre, derimot sto det en politimann å jaget oss vekk. Jeg ropte at dette er en nødsituasjon (vi hadde tau på propellen), men han hørte ikke på det. Håper jomfru Maria vil sparke han i ræva når den tid kommer. Vi hadde ikke annet å gjøre enn å forlate og gikk ut på havna for å roe oss litt ned. Vi tok noen runder og fant ut at vi skulle prøve å gå inn i den ene marinaen, det blåste da 50 knop så vi lå skjinnflat ute på havna. Torill gjorde alt klart for fortøying og sto klar med aktertampen, vi har bare en sjanse var beskjeden. Vi måtte ha bra fart for å få styring, tok peiling på kaia og Torill hoppa i land som ei katte og fikk fast tampen, vi var berga!

Etter at vi hadde fortøyd kom det to marineros (marina ansatte) ned på kaia. De fikk straks navnene Pompel og Pilt, (en stor og en liten). Vi fikk beskjed at vi straks måtte komme på kontoret med pass og papirer, da vi kom dit fikk vi beskjed av ei sur berte at vi måtte flytte båten lengre inn i marinaen i en bås. Da blei æ førbainna og Torill sa etterpå at jeg snakket med store bokstaver når jeg forklarte henne at dette er en tung og umoderne båt som er vanskelig å manøvrere. Vel hun strakk seg så langt at vi bare måtte flytte på innersiden av piren der vi lå, og med hjelp fra Pompel og Pilt gikk det bra. Senere på kvelden fikk vi besøk av Ulf, en svenske som bor i Malaga sammen med sin spanske kone Sara, kom for å «Uppskatta er manøver nær ni landat». Senere kom det flere og berømmet vårt gode sjømannskap, så det var ikke måte på. Capitan de club Nautico sa «I watch your landing in the storm yesterday, perfect».

Vi traff også et hollansk par i ei Risørskjøyte som hadde seilt i ti år i middelhavet, fikk mange gode tips der. Tross vårt ublide møte med Cadiz viste det seg at det var en flott by med sine smale gater og mange plazaer med butikker og kafeer. Byen ble grunnlagt for 2000 år siden av Venetzianerne og ligger på en halvøy slik at den kan ikke bli større. Den ligner mye på Havana med sin malecom (promenade mot sjøen) og er så og si bilfri. Vi håper å komme tilbake dit en gang.

Etter tre dager i Cadiz gikk vi videre til Barbate for å vente på «høvan» til å gå gjennom Gibraltar stredet. Sammen med Havørn og Dolphin (Amerikansk) gikk vi gjennom stredet med god vind og strøm 9 knop med motor og seil og 6,5 med bare seil. Anløp Gibraltar på ettermiddagen og foretok vår første middelhavs fortøying (bakfortøyd), litt vanskelig men det gikk nå det også. Gibraltar hører til Storbritania så lenge apene fins i fjellet sies det. Gibraltar ble tatt av britene i 1773 og de har beholdt det siden. Det er 26000 inbyggere her og de fleste er nok ansatt innen militæret. Queensway marina var en fin marina og ikke så veldig dyr. Vi ble der i tre dager og turen gikk videre til Fuengirola en typisk turist plass i Spania, fin marina og hyggelig «marinero» Paco tok godt imot oss, ikke så dyrt her heller. Men det var neste plass vi kom til, Marina del este puerto de la Mona, her var det omtrent dobbelt så dyrt som forrige plass.

Den 30 aug. Bestemte vi oss for å ta en lang etappe til Kartagena som ligger på Costa Blanca, vi regner med å komme dit i fem tida i dag. Kartagena er en by som vi ønsker å utforske, så her blir vi nok noen dager.

My crew is the best crew, i love my crew.

4 aug. om kvelden kom vi til Porto i tett tåke. Torill og Einar holdt utkikk, Einar på bakken og Torill på s/b side. Da vi kom inn i moloåpningen så jeg noe stort mørkt i baugen, jeg ropte til Einar om han så hva det var. Etter en stund fikk jeg svar «det e jo en stor hælvetes båt og han kjæm fan mæ rett i mot oss. Jeg tørna straks til b/b for å komme bak molokanten, men så allerede da at det var en stor tankbåt som lå fortøyd på terminalen bak moloen. En skummel opplevelse da, men vi flirt godt etterpå. Tåka lettet etterhvert og vi gikk inn i marinaen og fortøyde. Frida var allerede ankommet og vi fikk førstehånds opplysninger om byen Porto og omegn.

Dagen etter tok vi turen til Porto sentrum, det var en flott by med mange gamle ærverdige bygninger og smale gater med mange interessante butikker. I Portugal fikk vi merke et gufs fra Salazartiden.

Politi ombord og full innklarering med passkontroll og hele pakka, og jeg som trodde Portugal var med i Schengen samarbeidet? Ellers er det hyggelige folk her i Portugal. Mye fint å se og mye fint vær.
Den 6 aug. var det tid for Einar å mønstre av og klokka 5 om morran tok vi avskjed med han. Senere på ettermiddagen kom Susanne, Ivar, Robin og Andreas, det var kjempeflott å se dem igjen. Den 7 aug. gikk vi videre til Figueira da Foz, mye tungsjø og noen ble sjøsyk, men det ble bedre etterhvert. Figueira da Foz er en typisk kystby med fiskerihavn og kommersiell havn og litt turisme.
For å komme unna den kraftig vinden (solgangsbrisen) ble vi enige om å gå videre på natta til neste plass, Peniche som ligger ca 60 nm sørover. Vi kom dit klokka 10 på formiddagen og bra lei av slingring (Atlanterhavsbølger på låringen). I Peniche var det selvfølgelig passkontroll og full gjennomgang av «skipets papirer».
Havørn fortsatte videre mot Cascais utenfor Lisboa, men der var marinaen full pga.at Americas cup hadde seilas der. De gikk videre og fant en fin marina i Oeiras, litt nærmere Lisboa. Tidlig neste dag kl.6 gikk vi videre mot Lisboa, fint vær men lite vind som økte litt etterhvert og etter å ha rundet Cabo da Rocka hadde vi god driv med frisk bris/liten kuling aktenfra. Vi anropte Oeira marina og ble godt mottatt av marinapersonal og mannskapet på Havørn.
I går var vi på bytur i Lisboa og det var omentrent som for førti år siden, det var kommet en ny traverskran på Lisnave (skipsverftet). Kristusstatuen og «golden gate brua» sto der fremdeles. I morgen tidlig går vi videre til Sines og videre innover Algarvekysten mot Gibraltar.

My crew is the best crew

I Kinsale ble vi liggende i 10 dager, det ble ingen tur til Dingle med Konstanse, istedet tok vi bussen og installerte oss hos Nettie på Dingle Bay Hotel. Vi fikk god mottagelse i Dingle og traff noen kjente der (var på byen med Maura og drakk Guinness). Det var artig å være tilbake i min og Knut's «second homeplace».

Den 22. juli kom Einar Botnmark og da var det bare å gjøre sjøklart for overfarten til La Coruna i Spania. Avgang kl.1545 sjøvakter ble satt, Torill og Harald på 8-2 vakta og Einar og Kjell-Ottar på 2-8 vakta, Solfrid var (slingermann). Værmeldingen for uken var bra, Laber V- og NV bris, men værmeldinger holder vanligvis ikke stikk, vi fikk mer vind og det var mye opplett. Turen gikk fint uten de store utfordringene.

Matlagingen gikk over all forventning, men det værre med serveringen (Solfrid fikk maten i fanget to ganger), masse fliring av den amatørmessige matserveringen. Hadde også en skummel opplevelse med eksos i maskinrommet (eksosslangen var lekk).

Under overfarten hadde vi følge av Havørn og da vi kom inn på kursen til separasjonssonen for nord/sør trafikken holdt de på å bli nedrent av et stort Containerskip. Vi var snar å sette kursen østover slik at vi kom innenfor trafikkstrømmen. Ellers så vi mange delfiner og blåstet til kval. 3,5 dag brukte vi på overfarten og vi kom velfødd og velberget inn til La Coruna den 26 juli like før daggry. I La Coruna ble vi liggende til den 29.

Solfrid og Kjell-Ottar mønstret av for å ta en uke på Algarve kysten, vi har hatt det fint sammen med dem med mange artige opplevelser. Samme dag kastet vi loss å gikk vestover med bra vær men etterhvert ble det mer sjø og vi fikk havari på styresylinderen så vi måtte styre for hand. Vi gikk da inn til en liten plass som heter Malpica som viste seg å være en liten fiskerihavn og lite egnet for oss så vi besluttet å gå videre. Etter å ha montert sjøsykeplaster på alle tre, stakk vi ut forbi moloen og da traff vi de STORE bølgene, de største jeg har sett på Konstanse, kan godt innrømme at jeg var redd for at motoren skulle stoppe da. Det ble bedre da vi forandret kurs og vi fikk bølgene på tvers.

Vi fortsatte mot Muros og kom dit på ettermiddagen, men der var for mye vind for å legge til, så vi gikk til nabohavnen Mugia som hadde en ny marina som var forlatt (konkurs), her lå vi sammen med Frida. Var på land å feiret Mugia festival sammen med de innfødte. Neste dag gikk vi videre sammen med Frida og tok fast i Portofino, der feiret vi min 65 års dag og her møtte vi sydens sol og varme. Den 31. gikk vi til Baiona, en flott plass med mange fine strender. Havørn var litt etter oss og ankom samme natt. Vi besluttet å ligge her en stund for å få skiftet eksosslangen. Det viste seg at Øyvind kjente en kar som kjente en annen kar som jobbet i Vigo for et norsk rederi. Pål Myrvold heter han og han satte seg i sving for å få tak i slange til oss, slangen kom med rederiets agent dagen etter. Snakk om service. Dagen etter kom Pål på besøk og det viste seg at han hadde vært på besøk hos kjenninger på Ramberg. Verden er ikke så stor som man tror. Den 4. aug. etter at vi hadde skiftet eksosslange og dieselfilter gikk vi videre til Porto i Portugal. Her skal Einar mønstre av og Susanne og familie mønstre på.