Friends

Calpe ligger på costa blanca, turistplass med mange fine fiskerestauranter langs promenaden, ivrige kelnere sto ute på gata og spanderte vin for å få oss inn på akkurat sin restaurant. Calpe var et «ræsholl» (mye vind i havna). Heldigvis hadde våre venner på Aurora bestilt en plass der det var lett å legge til.(sb.side til). Club Nautico Calpe var ellers en bra havn, det ble fortalt at et medlemskap kostet 75 000 Euro og de pengene fikk du aldri igjen selv om du meldte deg ut. Vi ble enige om at dette måtte vi ta med «en klype salt» eller som det heter på spansk «punto de sal». Vi forlot Calpe sammen med Aurora og satte kurs for Santa Pola som er Auroras vinterhavn. Igjen var Henny og Bjarne behjelpelig med å få oss trygt til kai i den umulige vinden. Det var ei god havn i Santa Pola og plassen var ok, men det var begynt å bli stille i gatene nå som det begynner å bli mindre turister.

Vi feiret Spanias nasjonaldag med storflagging, men kun på de to norske båtene, ellers skjedde det ingenting av feiring i byen. Det var litt uvanlig når man tenker på den måten vi feirer vår nasjonaldag. Den 13/10 forlot vi Santa Pola og våre venner Henny og Bjarne, vi hadde mange fine stunder sammen og vi kommer til å savne dem, håper vi treffer de igjen en gang.
Vi satte kurs for Cartagena og heiste seil, men etter en par mil døde vinden og det var bare å be om hjelp fra mr.Perkins. Vi kom fram til Cartagena på ettermiddagen å der sto mannskapet på Havørn og tok i mot oss. Det var gjensynsglede og det ble klemming og kyssing, og selvfølgelig ankerdram og alt var bare fryd og gammen. Dagen etter var Øyvinds bursdag med hatteparty og deilig mat og drikke ombord på Havørn.
Det ligger ganske mange overvintringsbåter her. Noen engelske, en Canadisk og noen franske og etterhvert skal det visst bli fem norske.
Stein Tommy og Caroline reiste heim den 17., tårevåt avskjed på togstasjonen. Det er like trist og trasig hver gang noen reiser fra oss.
Nå ligger vi godt fortøyd for vinteren her i Cartagena og foreløbig fordriver vi tiden med sykling og utforsking av byen og omegn. I tillegg har vi begynt på spansk kurs. Det skal nå bli spennende å se hvor mye som fester seg til teflonhjernen.
Cartagena er en flott by og visst det ikke er sagt før så kan jeg gjenta det. Vi regner med at vi blir å trives her.I neste uke skal vi ta en liten høstpuss på båten, smøring av dekk og diverse vedlikehold.
I dag søn.23 var jeg å besøkte museu naval som har utstilling av bla.oljemaleri av gamle båter med latinerseil. Museet viser også mange viktige funn som er knyttet til skipsbygging, kartografi og navigasjon.Dykking, undervannsbåter, flagg og uniformer. De var tidlig ute med dykking i Cartagena og den første undervannsbåten som hadde batteridrift ble oppfunnet her. Derfor blir det sagt at Isaac Perals undervannsbåt er verdens første.
Det finnes mange forskjellige museer her som har med sjøfart å gjøre og det er vel ikke så rart siden Cartagena har vært hovedbase for Spanias middelhavsflåte siden 1700 tallet.
I dag fikk vi smake på den første høststormen, riktignok bare stiv sørvestkuling og regn.Foreløpig ser det ut for at vi ligger trygt og godt.

.

Biking and sailing

Vinaros var en fin gammel by med gode butikker, en gammel kirke og mange badestrender. Langs den største stranda var det en flott promenade (paseo).

I club nautico Vinaros var det fint å ligge og ganske rimelig. Ellers var det en travel fiskerihavn med trålere, snurpere og andre fiskebåter. Det er interessant å se forskjellen her og hjemme. Ombord på sardinsnurperne sto de ombord og sorterte sardinen for hand på et langt bord, før de gikk til en annen kai å leverte.

Torill hadde et uhell på sykkelen i Villanova (feil på en del), derfor gikk vi videre til Puerto de Castellon. Vi hadde funnet ut at der var det en forhandler av det sykkelmerket vi hadde kjøpt.

Puerto de Castello var en stor havn med tank, container og bulkhavn. Det var to marinaer der, club nautico og en ny marina. Club nautico så full ut så vi prøvde oss på den andre, her sto det en marinero og viftet på oss, for ikke å få nok en overraskelse spurte vi pris. Han kunne selvfølgelig ikke engelsk men var ganske god på spansk. Vi fikk nå gjort oss forstått og prisen var ikke noe å si på så vi la oss til her.

Neste dag tok vi drosje til byen Castellon som ligger et par mil inn i landet, her fikk vi nye deler til sykkelen og samtidig kjøpte vi oss sykkelhjelmer. Etter et par dager i P.Castellon konfererte vi med værmeldingen og gikk videre mot Valencia. På turen til Valencia var det lite vind men endel bølger , selvfølgelig på låringen, så det ble en god del slingring og det har vi jo vært forskånt for siden Portugalkysten.

I Valencia hadde vi bestilt plass i Real club nautico de Valencia, det viste seg at denne marinaen lå langt fra byen, lengre enn vi hadde trodd. Ellers var det en ok marina og ligge i med alle fasiliteter,dusj-svømmebasseng, restaurant og masse båtbutikker, men ikke en eneste matbutikk.

Dagen etter at vi var ankommet kom s/y Aurora fra Stryn. Vi har hatt kontakt med dem på nettet tidligere og det var koselig å treffe Henny og Bjarne som seilte fra Norge en måned før oss og har seilt omtrent samme rute.

Onsdag den 5. kom endelig Stein Tommy og Caroline som vi har ventet med lengsel på. Så nå er vi plutselig ikke alene lenger. Det var godt å se Stein Tommy igjen og hyggelig å hilse på kjæresten hans, Caroline.

Valencia er Spanias tredje største by med litt over 807 tusen innbyggere og 1,355 mill.medregnet forstedene. Byen har en lang, komplisert og turbulent historie fra Grekerne i år 139 f.kristus til 1808 da befolkningen rev seg løs fra franskmennene. I mellomtiden har både Romerne og Maurerne regjert og byen har også vært et uavhengig kongedømme under forskjellige konger. Valencia var også sete for den republikanske regjeringen under borgerkrigen.

Vi fikk ikke sett så mye av byen pga. at vi lå så langt fra sentrum, men vi tok da en turistbuss og fikk sett noen av de flotte byggverkene som finnes her, vitenskapsparken må nevnes som består av mange modernistisk/futuristiske bygninger tegnet av Valencia arkitekten Santiago Calatrava. Den spanske paellaen har forresten sin opprinnelse her.

På torsdag den 6. gikk vi til Puerto de Gandia, en by litt lenger sør sammen med Aurora. P.Gandia er havna til byen Gandia som ligger litt opp i landet, men ikke lengere enn 20 min. sykkeltur. Det var en fin strand der så det ble nå litt soling og bading for turistene og mannskapet.

I dag mandag den 10. har vi satt kursen for Calpe som er ca. 40 nm sør og rundt neset som er starten på Costa Blanca. Fremdeles seiler vi sammen med vår venninne Aurora og regner med å treffe dem i Calpe og kanskje i Santa Pola som blir neste stopp før vi vender nesen mot Cartagena og vinteropplag.