Tidlig på søndagsmorraen 0615 forlot vi Oeiras marina som ligger i utløpet i elva Tejo ved Lisboa. Kursen ble satt mot byen Sines ca 60 nm sørover kysten. Vi ankom Sines kl 1515. I Sines var det festival (noe religiøst) alle butikkene var stengt både søndag og mandag. Taxi var ikke å oppdrive for å dra ut av byen for å gå på butikk. Byen Sines er fødebyen til Vasco da Gama som var den første europeer som seilte rundt Afrika og fant sjøveien til India. Byen har en stor havn med tankterminal og terminal for bulkskip. Fin badestrand like ved marinaen.
Neste dag kl.0730 bar det videre mot Lagos på Algarvekysten. Siden avgangen i Kinsale-Ireland har vi hatt sjøen (bølgene) på låringen (aktenfor tvers), det er ugunstig på denne type båt med hensyn til slingring. Robin og Andreas fikk hver sin loskøye, Robin i sb og Andreas i bb, det virket som de hadde det ganske bra langs hele Portugals kyst med atlanterhavsbølger rullende inn konstant. Vi har hatt det fint sammen med Susanne, Ivar Åge, Robin og Andreas, men plutselig var det tid for dem å reise hjem og onsdag den 16 aug. var det avskjed. Det ble litt tårer i cockpiten den kvelden. Nå er det bare oss gamlingan igjen og det er første gang vi er alene ombord siden Bergen.
I dag den 18 aug. setter vi kursen mot Spania. Kl. 1300 kasta vi loss og satte kursen for Chippiona som ligger litt nord for Cadiz. Vi hadde en fin nattseilas og kom til Cippiona på formiddagen. Ved innløpet til marinaen ble vi stående på grunn (i Reeds bibel sto det 4 mtr). Vi praiet en fiskebåt som tok tamp i oss og slepte baugen til side slik at vi fikk vann under kjølen. Vi kom oss fort ut i rent farvann og satte kursen for Cadiz.
Da vi nærmet oss Cadizbukta fikk vi en levantes i nasen (storm fra øst). Før vi kom inn til havna mista vi gummibåten som vi hadde på slep. Vi kom oss til slutt inn på havna etter fem timer, nesten dobbelt så lang tid som normalt. Vi sonderte terrenget og fant ut at det var for farlig å gå inn i en av de to marinaene i havna og gikk i stedet til en kommersiell kai. Da vi prøvde å legge til var det ingen som ville ta tampene våre, derimot sto det en politimann å jaget oss vekk. Jeg ropte at dette er en nødsituasjon (vi hadde tau på propellen), men han hørte ikke på det. Håper jomfru Maria vil sparke han i ræva når den tid kommer. Vi hadde ikke annet å gjøre enn å forlate og gikk ut på havna for å roe oss litt ned. Vi tok noen runder og fant ut at vi skulle prøve å gå inn i den ene marinaen, det blåste da 50 knop så vi lå skjinnflat ute på havna. Torill gjorde alt klart for fortøying og sto klar med aktertampen, vi har bare en sjanse var beskjeden. Vi måtte ha bra fart for å få styring, tok peiling på kaia og Torill hoppa i land som ei katte og fikk fast tampen, vi var berga!
Etter at vi hadde fortøyd kom det to marineros (marina ansatte) ned på kaia. De fikk straks navnene Pompel og Pilt, (en stor og en liten). Vi fikk beskjed at vi straks måtte komme på kontoret med pass og papirer, da vi kom dit fikk vi beskjed av ei sur berte at vi måtte flytte båten lengre inn i marinaen i en bås. Da blei æ førbainna og Torill sa etterpå at jeg snakket med store bokstaver når jeg forklarte henne at dette er en tung og umoderne båt som er vanskelig å manøvrere. Vel hun strakk seg så langt at vi bare måtte flytte på innersiden av piren der vi lå, og med hjelp fra Pompel og Pilt gikk det bra. Senere på kvelden fikk vi besøk av Ulf, en svenske som bor i Malaga sammen med sin spanske kone Sara, kom for å «Uppskatta er manøver nær ni landat». Senere kom det flere og berømmet vårt gode sjømannskap, så det var ikke måte på. Capitan de club Nautico sa «I watch your landing in the storm yesterday, perfect».
Vi traff også et hollansk par i ei Risørskjøyte som hadde seilt i ti år i middelhavet, fikk mange gode tips der. Tross vårt ublide møte med Cadiz viste det seg at det var en flott by med sine smale gater og mange plazaer med butikker og kafeer. Byen ble grunnlagt for 2000 år siden av Venetzianerne og ligger på en halvøy slik at den kan ikke bli større. Den ligner mye på Havana med sin malecom (promenade mot sjøen) og er så og si bilfri. Vi håper å komme tilbake dit en gang.
Etter tre dager i Cadiz gikk vi videre til Barbate for å vente på «høvan» til å gå gjennom Gibraltar stredet. Sammen med Havørn og Dolphin (Amerikansk) gikk vi gjennom stredet med god vind og strøm 9 knop med motor og seil og 6,5 med bare seil. Anløp Gibraltar på ettermiddagen og foretok vår første middelhavs fortøying (bakfortøyd), litt vanskelig men det gikk nå det også. Gibraltar hører til Storbritania så lenge apene fins i fjellet sies det. Gibraltar ble tatt av britene i 1773 og de har beholdt det siden. Det er 26000 inbyggere her og de fleste er nok ansatt innen militæret. Queensway marina var en fin marina og ikke så veldig dyr. Vi ble der i tre dager og turen gikk videre til Fuengirola en typisk turist plass i Spania, fin marina og hyggelig «marinero» Paco tok godt imot oss, ikke så dyrt her heller. Men det var neste plass vi kom til, Marina del este puerto de la Mona, her var det omtrent dobbelt så dyrt som forrige plass.
Den 30 aug. Bestemte vi oss for å ta en lang etappe til Kartagena som ligger på Costa Blanca, vi regner med å komme dit i fem tida i dag. Kartagena er en by som vi ønsker å utforske, så her blir vi nok noen dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar