Challenging Waters

Torsdag 17/6 på morgen prøvde vi å gå ut fra Lerwick, men etter å ha gått ut til fyret på Bressay fant vi ut at det var best å snu. Værmeldingen for dagen etter var bedre så vi bestemte oss for å gå tidlig neste morgen. Klokka halv fire satt Sven-Rune på dekk å hadde allerede kokt kaffen, avgang umiddelbart.

Vi hadde en fin seilas til Fair Isle, sagaens Fridarey: fredens øy og Storbritannias ensomste øy er det sagt. Den ligger midt mellom Shetland og Orkenøyene.

Vi fortøyde i North Haven og spaserte oss en tur på land, det var ikke så mye å se foruten en masse fin natur. Etter å ha spist lunsj gikk vi videre og satte kursen mot Orkenøyene. Utenfor havna var det mye strøm og vi gikk godt ut fra land før vi heiste seil. Det var bra medstraum før vi begynte å nærme oss Orkenøyene. Da vi passerte Auskerry ligthouse var det som å seile inn i en flokk med store ulver som glefset etter oss. Det var de bratteste bølgene jeg har sett, ble våt på føttene i styrebrønnen. Strømmen var sterk nesten til vi var i innseilinga til Kirkwall.

Sven-Rune mønstra av her. Han er savnet for han er en god matros og en perfekt kokk.

Etter denne seilasen fant vi ut at vi måtte planlegge bedre med hensyn til tidevann og strøm.

Etter en dag i Kirkwall seilte vi videre mot Wick på nordspissen av Scotland. Vi traff perfekt med

straumretningen, hadde 10,5 knop ut Stromnessfjorden, så fort har ikke Konstanse seilt før. Straumen i Pentlandstredet tok oss litt øst, men det påvirket ikke farten så mye. Vi hadde en fin seilas helt til Wick.

I Wick gikk vi på land å spiste Haggis. Det var delte meninger om smak, utførelse og prestentasjn av retten, men vi har nå prøvd det.

Avgangen fra Wick ble utsatt med en time på grunn av lite vann i innløpet til marinaen, klokka 1115

gikk vi ut og heiste seil, etter en time var det vindstille og vi gikk for motor til Chromarty. Der fikk vi låne en bøye av en lokal fisker og la oss til der for natten for så å gå inn til Inverness neste morgen ved høyvann. Siste del av fjorden mot Inverness er «Støvelhav» mildt sagt, men vi kom oss nå inn å fikk fortøyd i marinaen etter Kessoch bridge.

Vi har nå vært på tur i 4 uker.

Onsdag den 22/6 gikk vi inn til Seaport marina som ligger innenfor de første slusene. Man kan trygt si at denne etappen har foregått i utfordrende farvann.

Nå venter vi på Heidi og guttan, vi satser på en silkeseilas gjennom kanalene uten slingring, motstraum og motvind.

Utseilt distanse på denne etappen ca.200 NM.