The Long coast of Portugal

Vi ankom Portimao og en høflig marinero anviste oss til resepsjonen for innsjekking. Etter å ha sett på værmeldingen bestemte vi oss for gå tidlig neste morgen med Cascais som bestemmelsessted ,135 NM, ca et døgn. Nøkkelkortet til port og dusjanlegg måtte leveres tilbake så vi måtte vente til kontoret åpnet kl.0900. Klokka ble ni, men ingen kontordamer var å se. De har vel forsovet seg, å jeg som trodde at Spania var manjana landet. Det var nu rart at alle tre hadde forsovet seg sa Torill, men de har vel kanskje ikke stilt klokka. Men du får gi de kjeft når de kommer, ja vær sekker. Bortimot ti gikk jeg opp til kontoret igjen, der traff jeg en portugiser som opplyste at de åpnet ikke før ni. Ja men klokka er jo ti nå sa jeg. Nei ikke her i Portugal var svaret. Det var vi som hadde glemt å stille klokka. Slukøret gikk jeg å leverte kortet. 

Vi satte kursen vestover og en liten bris tok oss mot Cabo Sao Vincente, men den døde fort hen og etter å ha rundet, ble det motvind igjen likevel brukte vi bare et døgn på turen og kom til Cascais før kl.0900. Vi bunkret, sjekket inn og forhalte til anvist plass. Høysesongen var begynt der så det var bare å punge ut. Flott marina og flotte fasiliteter, men i Cascais vil jo alle være. Sist vi var her ble vi avvist på grunn av Americas cup regatta. Det skulle også nå være regatta og superbåtene var begynt å ankomme. Vi traff igjen en russisk båt som vi lå på siden av i Crinian, for ca åtte mnd. Siden. Vi traff også S/y Freidig fra Bergen som var kommet opp fra Kanariøyene.

Kl.0700 neste morgen tok vi laust. Her kom marineroen å hentet nøkkel kortet før vi gikk så det ble ingen episode her. Vi rundet Cabo de Roca og kurset for Nazare en by vi har fått anbefalt. Her ble vi mottatt av paret Mike og Sally som driver marinaen her. Mike er pensjonert kaptein fra Irland og Sally er engelsk og her fikk vi for første gang informasjon på norsk. Marinaen her er litt sliten og pontongene er full av måseskitt på grunn av at fiskerihavna ligger like ved siden av. Men det er ihvertfall et yrende liv her. Legger merke til at fiskebåtene her er atskillig bedre bemannet enn i Norge. Den gamle delen av Nazare ligger på toppen av klippen nord for byen og det går en kabelbane opp dit. Det var spesielt å stå på overhengene å se rett ned på byen. Vi fikk med oss en katastrofeøvelse, simulert ulykke på kabelbanen. Stort oppbud av politi, ambulanser og sivilforsvar.

Etter tre dager hos Mike og Sally la vi kursen for Figueira Da Foz, her var vi innom på sørtur. Vi traff en bergenser som seilte alene og var på tur sørover på lykke og fromme. Fra Figueira tok vi en nattseilas til Baiona i Spania og det første vi gjorde etter ankomst var å storflagge og rope hurra fro 17. mai. I Baiona var det som ellers i Spania veldig godt opplagt for sykling. Vi syklet en lang tur og var innom det gjenoppbygde kapellet som piraten sir Francis Drake brant ned til grunnen. Vi var også og besøkte fortet som ligger på odden ved innseilingen.

Den første mars i 1493 seilte Capitan Martin Alonso Pinzon Karavellen «Pinta» inn til Baiona. Det første av de tre skipene til Columbus som kom tilbake fra vest India og fortalte om det nye landet de hadde oppdaget. «Niña, med Columbus ombord ankom Lisboa 3 døgn senere, men da hadde allerede nyheten om oppdagelsen av Amerika spredt seg. Det tredje skipet «Santa Maria» forliste i vest India og hele mannskapet på 39 måtte være igjen der. Det sies at «Pinta» var den beste seileren av de tre skipene til Columbus. Det var en meget interessant opplevelse å være ombord i replikaen til «Pinta» som var en tre mastet Caravelle 26 m lang, 6,6 m. bred og dypgående var 2,21 m. (30 cm mindre enn « Konstanse» ). «Pinta» hadde et totalt seilareal på 186 kv.m. (Bare 86 kv.m. mer enn «Konstanse») . Den hadde et mannskap på 26 og det ble sagt at alle sov på dekk, enten i en hengekøye eller i en krok i ly for vind og sjø. Ingen kom ned i rommet for der oppbevartes vin, vann og proviant, samt gullet og verdiene de hadde med seg fra det nye landet. Etter en tid i sjøen var vannet råttent og udrikkelig. Vinen var da det eneste de hadde å drikke for å få i seg nok væske. Ca 500 år før Columbus var det en norske som het Leiv Erikson som oppdaget Amerika og 500 år før det, var det en irsk munk som hette Brandon som gjorde det samme, men det er andre historier.

Neste havn vi besøkte var Portosin, der vi feiret min 65 årsdag på sørtur. Fra Portosin seilte vi forbi Cap Finisterre og ankom Muxia på ettermiddagen den 23/5. Sist vi var her var det nesten ikke mulig å gå på pontongene for måseskit og det var verken strøm eller vann, de sa at marinaen var forlatt(konkurs). Denne gangen var det reint og fint, strøm var det også, men fremdeles gratis. Vi utforsket Muxia og fant ut at det var en fin liten by med mange fine steinhus, spesielt malt mellom hver stein. Mange nye hus og reint og fint i gatene. Vi var også oppe på et berg som ga utsikt over byen og bukta. Vi var enige om at naturen her lignet mye på den norske (trur du vi har heimlengsel).

Neste dag tok vi laust tidlig og la kursen for La Coruña. De må ha vært mye uvær ute i havet for atlanterhavsbølgene som bygde seg opp var ganske svær. Etter å ha studert Met.no om beregning av signifikant bølge høyde, var vi enige om at det ihvertfall var noen som var en 7-8 meter. Vi var høyt oppe og langt nede. Torill syntes det var skummelt, men etterhvert snudde hun ryggen til når vi var nede i de største bølgedalene.

Den 24/5, nøyaktig et år etter vi hadde tatt på tur fra Bø surfet vi inn til La Coruña på store atlanterhavsbølger ( i den grad det går an å surfe på en 23 tonns Colin Archer, man må kanskje ha fantasien i orden her). Vi er nå ferdig med den lange Portugalkysten og er rundet nordspissen av Spania. Nok en milepel.

Innen for moloen ble vi møtt av en marinero i en Rib. som inviterte oss til hans marina, her skulle vi få det femte døgnet gratis. Her traff vi S/y Freidig fra Bergen igjen og når vi treffer noen norske må vi jo selvfølgelig invitere på et slag Mexican train. Fra La Coruña skal vi gå videre inn i Biscayabukta mot Gijon for så og krysse over mot Brest. Det blir litt kortere enn når vi for sørover, men da var vi jo fullt mannskap.