Exit Mediteranian

Å komme seg ut er ikke alltid like lett som å komme seg inn. Akkurat nå er det snakk om å komme seg ut av Middelhavet.

Etter at Torunn og Sigbjørn hadde reist heim og vestavinden hadde løyet sånn noenlunde, var det tid å ta farvel med Almerimar og det var ikke så vanskelig. Mandag den 16.4. slapp vi fortøyningene og satte kursen for Gibraltar, men vestavinden økte på og i tillegg ble strømmen sterkere etterhvert som vi nærmet oss stredet så vi svingte styrbord og anløp Fuengirola, der har vi vært før og er en by vi trives i. Vi ble der til lørdag og gikk videre til Estepona, en plass vi ikke har vært før. Estepona er en grei plass og marinaen var fin, fikk en flaske vin i gave hos sjefs marinerosen.

Søndag la vi kursen for Gibraltar, fin vind og medstrøm til å begynne med , men da vi nærmet oss Europa point begynte det å blåse vestavind og med tidevannstrømmen motsatte vei ble det et h-vettes kok. 40 knops vind og store bølger gjorde at farta ble ganske redusert, nede i under 1 knop gjør at man mister styrefarta. Mr.Perkins fikk yte litt ekstra og vi kom oss nu rundt på et vis. Vi var søkkvåte og slitne. Men i Queens quay marina var det «blekke stilla» og de skjønte ikke at vi hadde vært i uvær, men når Torill vridde vatnet av sitteputene, da forsto de.

Vestavinden fortsatte og i tillegg fikk vi regn, og mye regn, så mye har vi ikke opplevd siden vi var på Shetland. I Gibraltar ble vi liggende i en uke og vi fikk litt tid til å utforske plassen.

Gibraltar er som kjent Britisk og har vært det siden 1713 og ble kronkoloni i 1830. På fjellet «The Rock» lever Europas eneste stamme av ville aper og det sies at så lenge apene er der vil Gibraltar forbli Britisk. Vi tok minibuss på toppen (taubanen gikk ikke på grunn av for mye vind) og det var en selsom opplevelse for en som ikke er noe «for» høyder. På toppen kunne vi se havet på begge sider, fra bilvinduet. Men vi fikk nå sett apene og klappe dem fikk vi også, og selvfølgelig ta bilder. På nedturen fikk vi besøke den 12 km lange tunellen som huser kanonstillinger og soldatforlegning. Den ble påbegynt på slutten av 1700 tallet og naturligvis forbedret etterhvert. Alt er nedlagt og er kun en severdighet nå. Flyplassen ligger på grensen til Spania og veien går over rullebanen. Den blir avstengt hver gang det kommer eller går et fly. Flyplassen ble i sin tid bygget oppå en privat veddeløpsbane. Ellers er reden full av store skip som bunkrer og provianterer. Gibraltar har ca. 30 000 innbygger og de fleste er nok sysselsatt i det militære og en eller annen form for service til skipsfarten. 

Den 1.mai forlot vi Gibraltar og satte kursen for Barbate, vi sang litt på internasjonalen, men det hjalp ikke, vi fikk motvind allikevel. Strømmen går alltid østover midt i stredet, men inne ved land gjelder tidevannstrømmen. Tidevann og strømtabeller ble nøye studert før vi gikk, så vi hadde medstrøm endel av turen, men på atlanterhavsida fikk vi motstrøm, det ble en lang tur til Barbate. Tre timer mer enn da vi gikk inn. Turen fra Barbate til Cadiz neste dag gikk raskere, da seilte vi med 6 knop i gjennomsnitt og vi hadde en mye bedre ankomst enn sist.

Vestavinden begynte å blåse igjen så vi bestemte oss for å bli i Cadiz noen dager. Cadiz er en flott by, en av Spanias eldste, den ligger på en halvøy med en smal landtange og en bro som deler bukta i to. Folketallet i cadizbukta er ca. 400 000 hvorav 160 000 bor på halvøya. I følge historien var det Herkules som grunnla byen, han reiste noen store søyler her med inskripsjonen «Non Plus Ultra» for å stadfeste at her sluttet landet og det store havet begynte.

Spesielt for byen er alle utkikkstårnene «Torre Mirador». Her kunne handelsmennene se sine skip ankomme fra Amerika og andre verdensdeler, lastet med rikdom. Vi besøkte det høyeste «Torre Tavira» oppkalt etter den første vaktmannen Antonio Tavira. Her var det installert et kamera «camara obscura» som viste hele byen. Det optiske prinsippet er et rør med hull i som slipper lyset inn via  speil og linser. Et mørkt rom med en horisontal konkav skjerm. Kameraet (røret) dreies og det fokuseres ved å løfte og senke skjermen. Slik ser man byen akkurat som øyet til vaktmannen så det i kikkerten i sin tid.

Cadiz har mange flotte bygninger og Byens katedral og den røde teaterbygningen er verd et skue. Enig med Lord Byron som sa at: «Cadiz is the most beautiful town I ever beheld».

Mandag den 7/5 forlot vi Cadiz og kurset for Portimao og natt til tirsdag firte vi det Spanske og heiste det Portugisiske flagget.