Goodbye Spain.

Mens vi lå i La Coruña og ventet på en gunstig værmelding benyttet vi tiden til å sykle litt rundt å utforske byen. Mange plasser står det A Coruña og vi fikk vite at A Coruña er Galicisk og La Coruña er Spansk. Vi fikk også vite at Galicisk er mye likt Catalansk og at Baskisk er nesten uforståelig for en fra Galicia. La Coruña er den nest største byen i regionen og er en viktig havneby på Atlanterhavskysten. Byen er også senter i regionen. Noen kjenner vel også fotballklubben Deportivo de la Coruña. Palacio de opera er gedigen, som i mange andre storbyer.

Torre de Hercules som ligger ca. 2,5 km uten for bysenteret er også et skue. Tårnet er et Romersk fyrtårn og har en høyde på 55 meter. Det er nesten 1900 år gammelt og var rehabilitert i 1791, det er også det eldste Romerske fyrtårn som er i bruk nå. Det lange parkanlegget mellom byen og havna var også imponerende.

Den 28.mai forlot vi La Coruña og kom til Viveiro sent på kvelden, det var ikke et menneske å se i marinaen og ingen svarte på vhf en. Porten var stengt så vi kom ikke på land. Vi så på værmeldinga enda en gang og bestemte oss for å gå over Biscaya neste dag. Neste dag la vi i vei på en godt å vel 300 mils seilas. Første døgnet fikk vi seilvind, men det neste døde den hen og det ble mest motor. Likevel hadde vi storseilet oppe nesten hele tiden.

Hele første dagen og natta hadde vi følge av delfiner. Neste dag fikk vi besøk av ei svale, den så ganske medtatt ut og ville absolutt ned i båten, klarte det til slutt, men ble hentet opp av Torill. På ruffen under et ullteppe fikk den hvile og satt der hele natta. Neste morgen fikk vi besøk av en due, den satt lenge å betraktet den syke svala. Etter at den kom fram fra ullteppet tok den seg et par flygerunder og kom tilbake, satte seg på dekket og døde. Dua hadde vi ombord til utpå kvelden, etter å ha blitt servert kokt ris og havregryn, forsvant den.

Den 1. juni på kvelden ankom vi Camaret sur Mer i Frankrike etter en flott overfart.