Hello - Goodbye.

28. februar kom Oddveig og Trond på besøk. Trond er profesjonell sjåfør og fikk frisket opp i sine spanske kjøreegenskaper. Den 4. mars hadde vi tur til Torrevieja, der fikk vi hilse på Rikke og Ann-Christin, Marit og Ragnvald, Tore og Bjørg.
Neste dag for vi til Granada for å se på det gamle maurerslottet «Alhambra», og det var en flott opplevelse å se det «Røde slottet» som ligger på et platå litt i utkanten av byen. Alhambra ble bygget i tiden mellom 1248 til 1354, men ble skadet av jordskjelv i 1821 og gjenoppbyggingen begynte i 1828. Arkitekten Jose Contreras var ansvarlig for arbeidene og etter hans død overtok sønnen og barnebarnet.
Alhambra og Granada var verdt et besøk. Granada kalles forresten de syv dødssynders hovedstad. De syv dødssynder kan ikke direkte refereres til i Bibelen, men er noe den katolske kirke har «kokt» sammen. Og er det noen som ikke vet hva de syv dødssynder er så er det følgende:
Hovmod
Grådighet
Begjær
Misunnelse
Fråtseri
Vrede
Latskap

Etter å ha vandret en liten dag på slottet tok vi inn på hotell. Neste dag dro vi videre langs kysten før vi endte opp i Cartagena igjen. Den 10. mars reiste Oddveig og Trond heim til Tromsø igjen, vi hadde ei fin tid sammen og vi ble med dem til Murcia flyplass for å hente vår egen leiebil.
Den 11. hadde vi besøk av Bjørg og Tore, Marit og Ragnvald. Vi hadde lunsj ombord i Konstanse og etterpå hadde vi en liten byvandring sammen.
12. mars var vi å hentet Susanne, Robin og Andreas på Alicante flyplass og dagen etter hentet vi Stein-Tommy og Elise. Elise har vært heime i Norge i nesten 3 mnd. for å gå på skole. Det var veldig godt å se alle sammen igjen. Temperaturen er nå begynt å stige så det ble bading på Andreas og Robin nesten hver dag. Det så nå ut for at de trivdes her i Cartagena sammens med «the yachties». Den siste dagen de var her fikk de oppleve at det regnet her, det er skjeldent. Den 21. reiste de heim og som vanlig er det med tårer vi tar avskjed.
Etterhvert er vi nå begynt å bli vant til å si velkommen og adjø, men det er jo egentlig det beste med hele turen og få lov til å dele opplevelsene med familie og venner.
Stein Tommy ble værende til den 29. Han fikk nå feiret 38 års bursdag den 14. på onsdags BBQ. Han traff noen Cartagenesere som han ble venner med (vi også), Fernando og Maria, Cali og Nuria. St.Patrichs day ble feiret som seg hør og bør, på Irsk pub. Klokka var fire om morran før jeg rapporterte tilbake til mitt skip, de andre kom litt senere eller var det tidligere.
Torunn og Sigbjørn på s/y «Goffy» kom til Cartagena den 25. og fikk være med på onsdagens BBQ, de fikk også en innføring i det edle spillet «Mexican train» . På fredag forlot de Cartagena for å seile til Faro i Portugal, men måtte returnere for å få skiftet propellen. De er nå rapportert i Almerimar (AIS).
Vi for vår del er opptatt med klargjøring av båten for avgang etter påske. Propell og sjøvannsinntak ble rengjordt av dykker på lørdag, dekk, ruff og cockpit er pusset og oljet så det meste er klart for å begynne heimturen. Nå venter vi bare på «Bør» .
Ps. det er plass til et par seilere opp Portugal kysten, Biscaya og stande mast rute gjennom Nederland og videre.

The Yachts of Cartagena

Den 11. februar kom Heidi og Geir, Kristian og Kasper. Det var godt å se de igjen. Det er ca 7 mnd. siden vi så dem sist.

Tirsdagen for vi til Aitana safaripark, høyt oppe i fjellene øst for Alcoy og nord for Benidorm. Kjempeflott park som vi kjørte igjennom, ca 7 km. Mange eksotiske dyr som fikk se oss. To ganger kjørte vi gjennom, den andre gangen fikk vi være med på foringen. Det var ganske kaldt med is på vanndammene og snø i luften.

I Alcoy ble det bygd et Svensk/Norsk sykehus under den Spanske borgerkrigen. Holder akkurat nå på å leser historien om den norske deltagelsen i borgerkrigen.

Lørdag dro Geir heim for å komme seg på jobb mandag (noen må jo det også).

Det går nå en farsott av Mexican train spilling i havna for tiden (Domino spill med 12 øyne) og Heidi hadde med et sett til oss. Så nå spilles det både sent og tidlig. På søndag var det Boccia turnering, det var så artig at vi måtte å kjøpe vårt eget sett.

Tirsdag dro Heidi og guttan heim, kjempetrist, det er bare ett å si om det.

På torsdag var jeg på foredrag om foranledningen til den spanske borgerkrigen. Maggie Fowler (en seiler fra England) hadde tatt et kurs ved det åpne universitetet i Cardiff. Meget profesjonelt utført og veldig interresant.

Denne onsdagens grillfest ble arrangert av Lori og Wally fra båten «Dolittle» fra Canada. The lemon festival of the year, det er vist nok blitt en tradisjon. Tony fra båten «Hai Mei Gui» en gitarspillende Engelsmann laget en sang til alle seilerne i havna.

Cartagena lemon song, gjengis herved med tillatelse fra opphavsmannen.

When Hannibal he came to town
His ships brouth him by sail
He had thirty seven elephants
He knew he could`nt fail
The Romans followed close behind
They ruled with power and migth
They trew in bread and circuses
They knew that they were right

refreng: Lemon sharp, lemon bitter, lemon true.

Now the yachts have come to town

We are a mothly band
We spend our lifes upon the sea
Not sure about the land
Some are on a misson
Others on a quest
Some do seek a life of change
Some just want a rest

Ref: Lemon sharp- osv.

«Feijao» said let`s barbeque

Yachties gathered round
Beer and vine were opened
many a drop was downed
To cook it right said « Caridad»
The spit must go around
Leros kept watch underneath
He lay whithout a sound

Ref. Lemon sharp- osv.

The «Dolittles» arrived in France

Aboard their little ark
I think we're going to like it here
The passengers did bark
Merlot, Cremante, Dubonnet
They made their masters sigh
When Dubonnet said I'm top dog
She made her misteress cry.

Ref. Lemon sharp - osv

We travelled to La Union

Many folk did come
Twas organised like clockwork
By Attilla the Mum
Please to put your hats on
Be sure to stay in line
If you decide to misbehave
We'll leave you down the mine!

Ref. Lemon sharp - osv

The Vikings they are coming

Prepare for blood and strife
They'll take away your children
They'll steal away your wife
But «Havørn» and «Konstanse»
No need to be alarmed!
They've put away their helmets
And conquered us with charm

ref. Lemon sharp – osv.

«Kathleen Love» said time to play

Mexicano Trains
You'll very quiqly get the gist
You dont't need any party
«Kulkuri» did exclaim
Sardines on the barbie
(Let's hope they've fixed the drains!)

ref. Lemon sharp – osv.

The «Pelicans» have been at work

They're not a lazy crew!
They've taught us Spanish history
And told us who is who
«Mar Lena's» been stuck down below
Fixing their boudoir
They've spliced the lederhosen
The cat has jumped ashore

ref. Lemon sharp – osv.


The yachts of Cartagena
And we who live within
Whatever place we come from
Whatever song we sing
We've had a jolly time here
We just might come ag'in
We say to you and to our hosts
Good health, and skål, chin chin!

Sangen hadde urpremiere onsdag den 22. feb. Og ble fremført av Tony and the tenders. Tony (gitar) Clare, Carole, Gina, Susanne og Sally (sang).

Som dere forstår er det et flott miljø blant yachtiesene her i Yacht port Cartagena og høydepunktet i uka er uten tvil onsdagens barbeque. Her koser vi oss med god mat og drikke, utveksler erfaringer og løser verdensproblemer.Vi starter kl 14 og når grillingen er over tennes bålet, noen går og tar en «nap» utpå ettermidagen og noen holder ut til langt etter leggetid.

The Yachts of Cartagena :

S/y «Dolittle» er fra Canada. Lori og Wally har seilt i fem år i Europa og er nå på tur heim de har med seg hundene Merlot, Cremante og Dubonnet.

S/y «Hai Mei Gui» er fra England. Tony og Clare har seilt fra Thailand, der båten ble kjøpt og har vært på farten i tre år. De er nå reist heim til England og kommer tilbake hit utpå høsten. Skal skifte motor og deretter seile heim til England.
S/y «Kathleen Love» er fra England. Gillian og Graeme har vært jorda rundt og er nå på tur heim.
S/y «Burnout» er fra Sør Afrika. Roger seiler alene og er på tur inn i Middelhavet, til Israel.
S/y «Cariad» er fra England. Carole og Richard og er på ett års tur, og skal seile kanalene gjennom Frankrike heim til England.

S/y «Feijao» er fra Australia. Gina og Lenny har vært på farten noen år og skal over dammen og videre heim igjen. De har ennå en lang tur igjen.

S/y «Kendipi» er fra Østerike. Beate, Bernard og Alexander har seilt i Middelhavet i tre år og skal kanskje over til Caribien til vinteren.

S/y «Kulkuri» er fra Holland. Lisbeth og Hans har vært på tur et år og er også på vei over dammen. S/y «Mar Lena» er fra Tyskland. Farida og Hubert har vært på tur en stund og har visstnok tenkt å fortsette med det en stund til.

S/y «Maximillian» er fra England. Carole og Ian har seilt i Middelhavet en stund og er på tur østover nå.

S/y «Oxygenius» er fra Holland. Rien seilte til Middelhavet i vår og har tenkt å ta kanalene heim igjen.

S/y «Lazy Pelican» er fra England. Maggie og John har seilt i tre år og er på tur østover.

S/y «Sappire» er fra England med Gill og Martin ombord.

S/y «Jolli Jumper» med Allan og Sue og S/y Jambo med Caron og Bob. S/y «Vaitea» med Sally og John. Alle England, vet ikke så mye om deres planer.

S/y «Isola» er fra Sverige med Adam og Camilla ombord, tror de også skal over dammen.

S/y « Victory» Fra Bergen. Siri og Arne har seilt en stund her i Middelhavet de har en 52 fots Nauticat som nå er til salgs. De andre norske båtene, S/y «Goffy» fra Asker med Torunn og Sigbjørn. S/y Albatross fra Sandefjord med Hanne og Jørn. S/y «Havørn» med Emma, Elise, Joanne og Øyvind ombord pluss vår egen S/y «Konstanse» skal alle i løpet av våren seile heim til Norge.

Celebrations

Dikt fra Siri

Fra Vesterålen de for

omtrent senvåres i fjor

nå er de i Cartagena

med fjellsko på bena

og feirer dagen ombord.

Torill, Harald og vi alle er sammen

ombord er glede, fryd og gammen

vi feirer med bacalao en mass

og noe godt i hvert glass

mens Konstanse sørger for rammen.

Slik er det her på jord

når man bruker vennlige ord

man prater og blir kjente

og før man kan det vente

er man blitt bedt ombord

Jeg synes Torill er blitt yngre

og i hvert fall ikke tyngre

nå vil jeg jammensanten

utbringe en skål for jubilanten

Hurra, hurra for Torill

som er mer sexy enn 60.

Torill fylte år den 16. januar og bursdagen ble feiret over tre dager og selvfølgelig med bacalao a la Konstanse på menyen med tilbehør.

Søndag den 15de var Lenny og Gina fra Australia, Richard og Carol fra England og Emma, Joanne og Øyvind på besøk. Mandagen kom Siri og Arne, som eier båten «Victory» fra Bergen. Rien fra Holland og Wally fra Canada var her også. Alle koste seg med Torill's bacalao og Harald's akevitt. Joanne hadde med Devils egg og Wally Sushi.

Senere i uken hadde vi en feiring på restaurant Tio Andres sammen med Clare og Tony fra England.

La union er gruvebyen som ligger litt øst for Cartagena, ca 15 min med tog. Dit dro vi en dag for å se på de nedlagte gruvene. Det finnes en gruve som er ordnet for besøk av turister, den er ca 4000 m2 og 80m dyp. Vi ble først vist en film og etterpå tok vi tog opp til gruveinngangen. Vi ble guidet gjennom gruven, det var meget interressant det han hadde å fortelle om gruvedriften.

Vi kan godt trekke paralell til våre nessekonger med gruveeieren. Blant annet ble det fortalt at de som begynte å arbeide i gruvene ikke fikk lønn det første året, istedet fikk de matkuponger som de kunne benytte på markedet i byen. Hvem eide markedet? Jo selvfølgelig gruveeieren. Det ble også fortalt at eieren bestakk legen for å holde tett om at arbeiderne fikk lungesykdom. Slik at de kunne fortsette å jobbe til de stupte.

Gruvene ved La Union har brakt stor rikdom i tusener av år på bakgrunn av de store sølvforekomstene. Fønikerne var de første, ca 1000 år før kristus. Cartagenerne Industrialserte disse gruvene. Keiser Hannibal finansierte sitt korstog over Alpene med sin hær av elefanter, han beseiret romerne på dette korstoget.

La Union ble grunnlagt i 1868 og vokste seg ganske stor, den ble kalt «little San Fransisco» og ble etterhvert den største byen rundt Mar Menor. Det ble også begynnelsen på slutten for gruvedriften som opphørte noen år etter andre verdenskrig. Foruten om sølv ble det utvunnet tinn og bly og flere andre mineraler i disse fjellene.

Den 21. januar kom Sigbjørn og Torunn, som eier seilbåten «Goffy», tilbake en tur fra Oslo. De var her nede en liten uke og vi fikk være med på biltur til Lorca, den byen det gikk værst utover under jordskjelvet våren 2011. Torill observerte en del skader/sprekker på bygninger.

Den 29. jan. kom Wiveca og Jarle på besøk til oss. Det var fint vær på onsdagens grillfest, men torsdagen regnet det og ble kaldt igjen. Det har vært ganske kaldt de siste 14 dagene, men noen dager har det likevel kommet opp i 15-16 grader på dagtid. På natta har det vært kaldt, nede i 2 grader og vi har fyrt i parafinovnen i tillegg til elektrisk oppvarming.

Vi hadde en biltur til La Manga/Mar Menor, men der var det stille og dødt og nesten ikke et menneske og se. Turist plasser på vinteren er triste greier, takke meg til Cartagena. Søndagen reiste de heim igjen, tiden går fort i godt selskap og avskjeden kommer brått.

Da er det bare og ordne til neste besøk som kommer på lørdag. Heidi med sin familie kommer og vi gleder oss stort.

Merry Christmas and happy new year.

Feliz navidad y prosperos años.
Det har vi feiret etter beste evne, men uten familie og venner blir det naturlgvis ikke det samme. Vi har «skypet» og har nå fått sett de på skjermen så det hjelper jo litt.
Lillejulaften spiste vi grøt sammen med mannskapet på Havørn og etterpå hørte vi på radio Bø og hadde dem på tråden så vi fikk sendt hilsen til kjente og kjære.
Julaften hadde vi julelunsj på kaia og i marineriaen (kontor og garasje til de havneansatte). Vi var ca 20 stk. fra fem nasjoner. Mye god mat og været var så fint at vi satt ute og spiste. Etterpå gikk hver til sitt. Julemiddagen ble inntatt ombord på Konstanse, Pinnekjøtt og Ribbe med tilbehør. Pakke åpningen foregikk ombord på Havørn. Alle fikk det de ønsket seg. Og det var den julaftenen akkurat som alle andre julaftener. Første juledag spiste vi kalkun på Havørn, så vi lir ingen nød i matveien.

Før jul og i romjula har det vært ganske mange kulturelle arrangementer på forskjellige plasser i byen, spesielt på plaza San Fransisco (liten park/ plass midt i byen) her har det vært forskjellige konserter, orkester, kor og skolebarn som har opptredd med sang og musikk. Teater for store og små har det også vært. På Plaza San Fransisco var det laget en gedigen installsjon som illustrerte julens budskap.
Var på en flamenco konsert (gitar og sang) i regi av røde kors, veldig bra gitar spill og helt spesiell sang/stemmebruk.
Vi har nå trimmet litt i rom jula også, har fått med oss et par fra Essex i England på trimturene våres. De er i omtrent samme kondisjon som oss og det er jo litt viktig.

Nyttårsaften ble også feiret hos marinerosene, vi var 35 stk. fra 10 forskjellige nasjoner. Alle bidro med mat fra sitt land, Torill vartet opp med Bacalao a la Konstanse, suksess. Ellers var det mange spennende rettet på menyen. Det var en flott fest og noen holdt det gående til langt uti 2012.
Andre Januar var vi på nyttårskonsert i El Batel (konserthuset som ligger ovenfor havna). Der var det samlet ca 1000 stk. i sal A for å oppleve Orquestra sinfonica Ciudad de Elche. Det ble en fantastisk opplevelse. Programmet inneholdt Stravinsky (litt tungt) Henry Tomasi med ung solist på saxofon. Brams, Borodin, Dvorak og selvfølgelig Strauss til slutt. To ekstranummer måtte til før vi ga oss. Det var flott å oppleve konsert i El Batel, dit skal vi flere ganger.
Den 8. jan. hadde vi 40 års bryllupsdag og det ble feiret på en fin restaurant (Tio Andres) sammen med Emma, Joanne og Øyvind. Nu skal vi ganske snart ha ei feiring til ombord i Konstanse. Da blir det Grande Fiesta når Torill fyller år. Det e nu ikkje asæstyrt ennu, kommer tilbake til det senere.

Cartagena,Spain.

Cultural walks of Cartagena er en bok jeg kjøpte på et nytt museum som ligger rett ovenfor havna der vi ligger fortøyd. Her står det meste om byens historie og gamle og ikke fullt så gamle bygninger. Havna ligger nært den gamle bydelen slik at det er kort vei til de fleste severdighetene her.
Vi har nå benyttet tiden vi har vært her (ca 2 mnd) til å se noe av gamle Cartagena, men det er mye igjen. Det gamle romerske teater (TeatroRomano) har vi bare sett på avstand. Den gamle mauriske borgen (castillo los moros) har vi vært på, men den var ganske overgrodd og forfalt og full av søppel. Castillo de la concepcion er i bedre forfatning, den var ferdig restaurert i 1993.
Vi har syklet og gått opp til klosteret som ligger på toppen av et fjell/ås som er ca 200 m.oh. Ved siden av ligger det et annet fjell som er ca 300 m.o.h. Her har vi utsikt helt til Mar menor ( verdens største saltvanns lagune) med La Manga i sør enden. Den store tankhavna og raffineriet ligger rett nedenfor, samt utskipningshavn for mineraler (bulk).  Helt på andre siden av byen ligger det også flere fjelltopper, nesten samtlige med en gammel borg på.

Pilar Barreira heter ordføreren i Cartagena kommune, hun ble valgt for noen år siden og etter sigende skal det ha skjedd mange positive ting i byen og kommunen siden hun overtok.
Like etter at vi la oss til her i Cartagena var vi på åpningen av et nytt kultur/konferanse senter. Det ligger rett ovenfor yatch havna og ved siden av fiskeri og kontainerhavna. Bygget er i stål plast og glass og for meg ser det ut som arkitekten har vært inspirert av kontainerhavna. Bygget minner om en stor stabel av kontainere men det er likevel et flott bygg særlig om kvelden når det settes lys på. Senteret rommer tre konferansesaler med plass til 100 mennesker i hver, en B sal med plass til 450 og en A sal med plass til 1400, pluss en ganske stor restaurant på toppen. Budsjettet var på ca. 4 mill €.
Et annet bygg vi har besøkt er det nye universitetsykehuset, et imponerende bygg som er plassert litt i utkanten av byen. Sykehuset har flere avanserte funksjoner og virket ganske praktisk og lett å finne fram i. Prislapp: 87 mill €.
Palacio de los deportes er et annet prosjekt under arbeid. Sportspalasset er plassert på vestsiden av Ramblaen (tørt elveleie som går langs hele vestsiden av byen.) Vi sykler forbi det hver gang vi er på trimtur. Bygget ser ut som en kval i overflatestilling og er kledd med blanke plater. 30 000 kv.meter blir det når det er ferdigstilt og budsjettet er på 15 mill €. Hva har arkitekten vært inspirert av, en kval kanskje?

Den 1.desember tok vi toget til Barcelona for å treffe venner fra Bø og Svolvær. Togturen fra Cartagena til Barcelona tok 8 timer, men vi hadde med oss nistemat og nistevin, så turen gikk veldig greit, fin utsikt hadde vi også. I Barcelona traff vi Solfrid og Kjell-Ottar, Åshild og Odd-Are, Martin og Cecilie, Aud og Einar. Lørdag var vi på fotballkamp og så Barca og Levante 5-0 til Barcelona, mye enveiskjøring i den kampen ja. Ellers hadde vi en flott langhelg sammens med bøfjærdinga og svolværinga.
Da vi kom tilbake til båten hadde vi fått besøk av Tove og Einar, det var hyggelig. De var sammen med oss en uke og fikk nå sett litt av byen, men en uke går fort og plutselig var vi alene igjen. Ellers har vi nå hatt besøk av flere Bøfjerdinger her. Berit, Arne og Rebekka var her en uke. Elin og Julian var også innom en snartur å besøkte oss. Rebekka var selfølgelig ombord på Havørn hos Emma mens Berit og Arne bodde på hotell. Arne tok oss med på biltur til Murcia og Torrevieja. Der var vi innom og hilste på Bjørg og Tore.
De norske båtene som er her er nå etterhvert blitt folktomme, så nå er det bare Havørn og Konstanse det er liv i. Akkurat nå er det juleforberedelser det går på, litt vasking, pynting og shopping. Men vi har ikke fått den store julestemningen enda. I alle fall så ønsker vi dere alle ei god jul og et godt nytt år.

Friends

Calpe ligger på costa blanca, turistplass med mange fine fiskerestauranter langs promenaden, ivrige kelnere sto ute på gata og spanderte vin for å få oss inn på akkurat sin restaurant. Calpe var et «ræsholl» (mye vind i havna). Heldigvis hadde våre venner på Aurora bestilt en plass der det var lett å legge til.(sb.side til). Club Nautico Calpe var ellers en bra havn, det ble fortalt at et medlemskap kostet 75 000 Euro og de pengene fikk du aldri igjen selv om du meldte deg ut. Vi ble enige om at dette måtte vi ta med «en klype salt» eller som det heter på spansk «punto de sal». Vi forlot Calpe sammen med Aurora og satte kurs for Santa Pola som er Auroras vinterhavn. Igjen var Henny og Bjarne behjelpelig med å få oss trygt til kai i den umulige vinden. Det var ei god havn i Santa Pola og plassen var ok, men det var begynt å bli stille i gatene nå som det begynner å bli mindre turister.

Vi feiret Spanias nasjonaldag med storflagging, men kun på de to norske båtene, ellers skjedde det ingenting av feiring i byen. Det var litt uvanlig når man tenker på den måten vi feirer vår nasjonaldag. Den 13/10 forlot vi Santa Pola og våre venner Henny og Bjarne, vi hadde mange fine stunder sammen og vi kommer til å savne dem, håper vi treffer de igjen en gang.
Vi satte kurs for Cartagena og heiste seil, men etter en par mil døde vinden og det var bare å be om hjelp fra mr.Perkins. Vi kom fram til Cartagena på ettermiddagen å der sto mannskapet på Havørn og tok i mot oss. Det var gjensynsglede og det ble klemming og kyssing, og selvfølgelig ankerdram og alt var bare fryd og gammen. Dagen etter var Øyvinds bursdag med hatteparty og deilig mat og drikke ombord på Havørn.
Det ligger ganske mange overvintringsbåter her. Noen engelske, en Canadisk og noen franske og etterhvert skal det visst bli fem norske.
Stein Tommy og Caroline reiste heim den 17., tårevåt avskjed på togstasjonen. Det er like trist og trasig hver gang noen reiser fra oss.
Nå ligger vi godt fortøyd for vinteren her i Cartagena og foreløbig fordriver vi tiden med sykling og utforsking av byen og omegn. I tillegg har vi begynt på spansk kurs. Det skal nå bli spennende å se hvor mye som fester seg til teflonhjernen.
Cartagena er en flott by og visst det ikke er sagt før så kan jeg gjenta det. Vi regner med at vi blir å trives her.I neste uke skal vi ta en liten høstpuss på båten, smøring av dekk og diverse vedlikehold.
I dag søn.23 var jeg å besøkte museu naval som har utstilling av bla.oljemaleri av gamle båter med latinerseil. Museet viser også mange viktige funn som er knyttet til skipsbygging, kartografi og navigasjon.Dykking, undervannsbåter, flagg og uniformer. De var tidlig ute med dykking i Cartagena og den første undervannsbåten som hadde batteridrift ble oppfunnet her. Derfor blir det sagt at Isaac Perals undervannsbåt er verdens første.
Det finnes mange forskjellige museer her som har med sjøfart å gjøre og det er vel ikke så rart siden Cartagena har vært hovedbase for Spanias middelhavsflåte siden 1700 tallet.
I dag fikk vi smake på den første høststormen, riktignok bare stiv sørvestkuling og regn.Foreløpig ser det ut for at vi ligger trygt og godt.

.

Biking and sailing

Vinaros var en fin gammel by med gode butikker, en gammel kirke og mange badestrender. Langs den største stranda var det en flott promenade (paseo).

I club nautico Vinaros var det fint å ligge og ganske rimelig. Ellers var det en travel fiskerihavn med trålere, snurpere og andre fiskebåter. Det er interessant å se forskjellen her og hjemme. Ombord på sardinsnurperne sto de ombord og sorterte sardinen for hand på et langt bord, før de gikk til en annen kai å leverte.

Torill hadde et uhell på sykkelen i Villanova (feil på en del), derfor gikk vi videre til Puerto de Castellon. Vi hadde funnet ut at der var det en forhandler av det sykkelmerket vi hadde kjøpt.

Puerto de Castello var en stor havn med tank, container og bulkhavn. Det var to marinaer der, club nautico og en ny marina. Club nautico så full ut så vi prøvde oss på den andre, her sto det en marinero og viftet på oss, for ikke å få nok en overraskelse spurte vi pris. Han kunne selvfølgelig ikke engelsk men var ganske god på spansk. Vi fikk nå gjort oss forstått og prisen var ikke noe å si på så vi la oss til her.

Neste dag tok vi drosje til byen Castellon som ligger et par mil inn i landet, her fikk vi nye deler til sykkelen og samtidig kjøpte vi oss sykkelhjelmer. Etter et par dager i P.Castellon konfererte vi med værmeldingen og gikk videre mot Valencia. På turen til Valencia var det lite vind men endel bølger , selvfølgelig på låringen, så det ble en god del slingring og det har vi jo vært forskånt for siden Portugalkysten.

I Valencia hadde vi bestilt plass i Real club nautico de Valencia, det viste seg at denne marinaen lå langt fra byen, lengre enn vi hadde trodd. Ellers var det en ok marina og ligge i med alle fasiliteter,dusj-svømmebasseng, restaurant og masse båtbutikker, men ikke en eneste matbutikk.

Dagen etter at vi var ankommet kom s/y Aurora fra Stryn. Vi har hatt kontakt med dem på nettet tidligere og det var koselig å treffe Henny og Bjarne som seilte fra Norge en måned før oss og har seilt omtrent samme rute.

Onsdag den 5. kom endelig Stein Tommy og Caroline som vi har ventet med lengsel på. Så nå er vi plutselig ikke alene lenger. Det var godt å se Stein Tommy igjen og hyggelig å hilse på kjæresten hans, Caroline.

Valencia er Spanias tredje største by med litt over 807 tusen innbyggere og 1,355 mill.medregnet forstedene. Byen har en lang, komplisert og turbulent historie fra Grekerne i år 139 f.kristus til 1808 da befolkningen rev seg løs fra franskmennene. I mellomtiden har både Romerne og Maurerne regjert og byen har også vært et uavhengig kongedømme under forskjellige konger. Valencia var også sete for den republikanske regjeringen under borgerkrigen.

Vi fikk ikke sett så mye av byen pga. at vi lå så langt fra sentrum, men vi tok da en turistbuss og fikk sett noen av de flotte byggverkene som finnes her, vitenskapsparken må nevnes som består av mange modernistisk/futuristiske bygninger tegnet av Valencia arkitekten Santiago Calatrava. Den spanske paellaen har forresten sin opprinnelse her.

På torsdag den 6. gikk vi til Puerto de Gandia, en by litt lenger sør sammen med Aurora. P.Gandia er havna til byen Gandia som ligger litt opp i landet, men ikke lengere enn 20 min. sykkeltur. Det var en fin strand der så det ble nå litt soling og bading for turistene og mannskapet.

I dag mandag den 10. har vi satt kursen for Calpe som er ca. 40 nm sør og rundt neset som er starten på Costa Blanca. Fremdeles seiler vi sammen med vår venninne Aurora og regner med å treffe dem i Calpe og kanskje i Santa Pola som blir neste stopp før vi vender nesen mot Cartagena og vinteropplag.