Søk i denne bloggen

torsdag 7. juli 2011

Great days

23 juni.

Endelig kom Heidi og guttan som vi har venta på – Stor gjensynsglede. Vi ble liggende i seaport marina til dagen etter og begynte på de første slusene i kanalen som fører opp til Loch Ness. Vi la oss til i Fort Augustus i sørenden av innsjøen og ble liggende der et par dager. Vi så lite til Nessie, bare en liten del av halen. Fort Augustus var en koselig liten plass. Etterhvert gikk vi videre og la oss til i Loch Oich, kanalens høyeste punkt, 33moh. Geir og Kristian var på en tennisbane inne i granskogen og spilte, de ble nesten oppspist av mygg. Neste dag gikk vi videre mot Loch Lochy, hadde litt problem med en sur brovakt på Laggan brigde som syntes Konstanse var litt for sein i vendinga. Vi gikk helt fram til Neptunes staircase, den bratte nedstigningen mot havet og la oss til der. Hadde oss en tur inn til byen, Fort Williams, som ligger ved foten av Ben Nevis.



Caledoniakanalen: Great Glen heter forkastningen som nesten deler Skottland i to. I dalen som ligger midt i forkastningen ligger Caledoniakanalen. Byggingen startet i 1804 og det tok 18 år å fullføre den. Thomas Telford var Chief Engineer og kanalen kostet 912 000 pund. Det er 10 svingbruer og 42 par sluseporter (29 sluser). Kanalen starter i Inverness og ender i Corpach, og er 60 miles lang (96,5 km.).



I Inverness traff vi s/y Frida fra Stavanger en ny flott aluminiumsbåt som er på jordomseiling. Vi ble gode busser med mannskapet ombord, skipperen var en gammel «Rekstenmaskinist» som meg selv, så det ble jo selvsagt litt mimring. Vi seilte sammen med dem gjennom Caledoniakanalen og Crinankanalen og skilte lag i Ardrishaig. Vi håper å treffe dem igjen.



Crinankanalen: Denne kanalen kalles perlen blandt kanalene i Storbritania. Kanalen ble bygget i 1793 til 1801, med modifisering i 1816 og igjen mellom 1930 og 32.

Det er 15 sluser og 7 svingbroer og kanalen er ca 15 km lang og går fra Crinan i vest til Ardrishaig i øst.



Å seile gjennom Crinan kanalen var en vakker (og strevsom for mannskapet) opplevelse. Slusene måtte vi operere selv. Kristian og Kasper åpnet å stengte slusene som om de ikke skulle ha gjordt annet. Kristian og Astrid (mannskap på «Frida») ble et skikkelig team. For å åpne selve sluseportene måtte det mer kjøttkraft til, så her trådde Geir og Torill og mannskapet på Frida til.



Vi ble liggende en dag i Ardrishaig for å utforske pub og restaurantlivet der.

Søndag den 3/7 gikk vi fra Ardrishaig og ute i fjorden fikk vi fin seilvind, det fikk ca. 60-70 andre seilbåter også som var ute på søndagstur i finværet. Vi stoppet i Kip marina i Inverkip og ble liggende over natta der. Skottlands fineste marina sto det skrevet.

Dagen etter gikk vi til Greenock og la oss i James Watt marina, splitter ny og vert for Tall ships race. Der fikk vi besøk av en fotograf som ville ta bilde og intervjue oss. Vi opplyste at vi kun var der for å skifte mannskap. Ok sa han, but you are the first real boat visiting the harbour. Han fikk ta bildene og Kasper, Kristian og undertegnede gjorde oss veldig til i kasjettluene våre.

Kasper, Kristian, Heidi og Geir reiste heim i går(5/7). Det var veldig trist å se at de dro. Vi har hatt en fantastisk tur sammens med dem, fine dager og flotte opplevelser.

Nå ligger vi i East India harbour og venter på nytt mannskap, som er Solfrid og Kjell-Ottar.

torsdag 23. juni 2011

Challenging Waters

Torsdag 17/6 på morgen prøvde vi å gå ut fra Lerwick, men etter å ha gått ut til fyret på Bressay fant vi ut at det var best å snu. Værmeldingen for dagen etter var bedre så vi bestemte oss for å gå tidlig neste morgen. Klokka halv fire satt Sven-Rune på dekk å hadde allerede kokt kaffen, avgang umiddelbart.
Vi hadde en fin seilas til Fair Isle, sagaens Fridarey: fredens øy og Storbritannias ensomste øy er det sagt. Den ligger midt mellom Shetland og Orkenøyene.
Vi fortøyde i North Haven og spaserte oss en tur på land, det var ikke så mye å se foruten en masse fin natur. Etter å ha spist lunsj gikk vi videre og satte kursen mot Orkenøyene. Utenfor havna var det mye strøm og vi gikk godt ut fra land før vi heiste seil. Det var bra medstraum før vi begynte å nærme oss Orkenøyene. Da vi passerte Auskerry ligthouse var det som å seile inn i en flokk med store ulver som glefset etter oss. Det var de bratteste bølgene jeg har sett, ble våt på føttene i styrebrønnen. Strømmen var sterk nesten til vi var i innseilinga til Kirkwall.
Sven-Rune mønstra av her. Han er savnet for han er en god matros og en perfekt kokk.
Etter denne seilasen fant vi ut at vi måtte planlegge bedre med hensyn til tidevann og strøm.
Etter en dag i Kirkwall seilte vi videre mot Wick på nordspissen av Scotland. Vi traff perfekt med
straumretningen, hadde 10,5 knop ut Stromnessfjorden, så fort har ikke Konstanse seilt før. Straumen i Pentlandstredet tok oss litt øst, men det påvirket ikke farten så mye. Vi hadde en fin seilas helt til Wick.
I Wick gikk vi på land å spiste Haggis. Det var delte meninger om smak, utførelse og prestentasjn av retten, men vi har nå prøvd det.

Avgangen fra Wick ble utsatt med en time på grunn av lite vann i innløpet til marinaen, klokka 1115
gikk vi ut og heiste seil, etter en time var det vindstille og vi gikk for motor til Chromarty. Der fikk vi låne en bøye av en lokal fisker og la oss til der for natten for så å gå inn til Inverness neste morgen ved høyvann. Siste del av fjorden mot Inverness er «Støvelhav» mildt sagt, men vi kom oss nå inn å fikk fortøyd i marinaen etter Kessoch bridge.

Vi har nå vært på tur i 4 uker.
Onsdag den 22/6 gikk vi inn til Seaport marina som ligger innenfor de første slusene. Man kan trygt si at denne etappen har foregått i utfordrende farvann.
Nå venter vi på Heidi og guttan, vi satser på en silkeseilas gjennom kanalene uten slingring, motstraum og motvind.
Utseilt distanse på denne etappen ca.200 NM.

torsdag 16. juni 2011

Famous footsteps.

Vest i havet ligger Shetland eller Hjaltland som vikingene kalte det.
Søndag morgen klokka ti heiste vi seil tvers av Marsteinen fyr og satte kursen i vikingenes fotspor.
Sør øst laber/frisk bris ga oss god fart ( 6 knop). Etterhvert ble det mindre vind og tungsjø.
Det var nydelig vær om natta da vi passerte Oseberg og en leterigg, Ocean Vanguard, som kalte oss opp på vhf og ga oss beskjed om at vi var litt for nær.
Klokka to på ettermiddagen kom uværet, mye vind, høy sjø og dårlig sikt. Klokka seks skimtet vi land og akkurat da så det ikke særlig gjestmildt ut, mørke og bratte forberg. Etterhvert kom vi til havn i Lerwick og fikk fortøyd. Torill spanderte en bedre middag på Grand hotell.
Dagen etter besøkte vi Lerwick port autority, der ble vi møtt av en hyggelig dame som ga oss all mulig hjelp og informasjon.
Lerwick er en fin by. Det er tydelig at folket her ikke har glemt sitt norske opphav. Mange norske ord er enda i bruk i dagligtalen og gatene heter f.eks. King Olav street, King Haakon street og King Harald street. Bygninger som Hjaltland house og Kveldsro finnes også.
Onsdag var vi i Scalloway og så minnesmerke over de falne av Shetlandsgjengen. På toppen av denne bautaen står en modell av båten Andholmen fra Bø.
Shetlandsgjengen gjorde 198 turer og Den mest kjente av dem Shetlands Larsen gjorde 50 av dem.
Leif Larsen - den norske løytnant - ble verdens mest dekorerte sjøoffiser.
Meningen var at vi skulle fortsette videre til Fair isle og Orkenoyene, men været er ikke særlig bra nå, så vi venter han av en stund til.
Sven-Rune skal mønstre av på lørdag så vi bør være på Orkenøyene til da.

Distansen Bergen - Lerwick er ca.200nm.
Turen fra Marsteinen fyr til Bressay ligthouse gjorde vi unna på 33 timer.

lørdag 11. juni 2011

Bergen by nigth

Klokka ti onsdag tok vi laus fra Bringsinghaug i tykk tåke, vi fikk virkelig testet instrumentene våre. De virket.
Ca midtveis lettet tåka og sola kom fram, vi hadde en fin tur videre til Måløy, litt slettring på første delen. Bunkret i Måløy og gikk videre til Florø og tok kveld.
Torsdag startet vi på siste etappe til Bergen, selvfølgelig i regn og motvind. Etterhvert lettet været, seilasen fra Gulen gjennom sundene og strauman var en opplevelse. Vi ankom Bergen klokka halv to på natta, havna var full av båter, grunnen til det var at Roxette hadde konsert den kvelden. Heldigvis fikk vi ligge på siden av den gamle redningskøyta "Storebrand".
I dag mønstret Geir og Sven-Rune på, etter en rask lunsj gikk vi til Laksevåg og bunkret, så satte vi kursen for Kleppholmen, ei fin havn på Sotra. Her skal vi ligge til i morgen, før vi setter kursen for Shetland.
Utseilt distanse 110 nm.

onsdag 8. juni 2011

Weather

Nå er det 14 dager siden vi forlot Bø, og på denne tiden har vi hatt mye vær. Men været er jo en del av turen sies det. Vi har ihvertfall hatt mye motvind og regn, akkurat nå har vi tåke og ligger på Kvamsøya like før Stadt.
Fra Nesna gikk vi til Brønnøysund og planen var at vi skulle gå derfra til Rørvik. På Torgfjorden ble vi så lei av stampingen at vi gikk inn til Vik for å ligge i ro der, men der var det ikke liggende for oss. Så vi gikk ei innerlei og kom ut på Røingen og stampet oss videre til Leka.
Neste dag gikk vi til Rørvik. I Rørvik fikk vi besøk av Salsbrukets store sønn, Magne Johansen og fru Eli. Jorunn Arnøy og datter Lisa kom også. Det var godt å se dem alle igjen, lenge siden sist.
Fra Rørvik stampa vi oss over Folla, var inne en tur i Bessaker og gikk videre til Lysøysund.
Her fikk vi besøk av bøfjæringene Børre Skog og Geir Skog. Vi var også hjemme og drakk kaffe hos Børre og Gudrun.
I Lysøysund lå vi "værfast". Benyttet anledningen til å gå på restaurant og pub.
Fra Lyøysund gikk vi til Uthaug å la oss til neste ettermiddag og gikk videre til Kristiansund, kom dit kl.0600.  Utpå dagen seilte vi over Hustadvika, vi hadde god bør, men det var mye gammel sjø så det ble mye slettring.
Til Molde kom vi kl. 2100 og ble mottatt av Kristine og Eline samt sjefsøster Anna Kristine. Her roet vi ned et døgn og nytte godt av gjestfriheten og kokekunsten til Anna Kristine. Fra Molde gikk vi til Ålesund for å prøve å få tak i parafin til ovnen, men det var vanskelig. Så vi gikk videre til Bringsinghaug på Kvamsøya. Nå ser det ut til at tåken letter, så nå tar vi laust og går over stadten. 
Utseilt distanse fra vi forlot Nesna ca. 370 nm.

søndag 29. mai 2011

Ready for a voyage

Tid for avgang.Tirsdag den 24.mai var det avgang fra hjemmehavna Ringstad.Familie og venner møtte opp for å si farvel og ønske oss lykke til.
Susanne, Ivar, Robin og Andreas kom med kaffe og vaffelkake, Solfrid kom med Rabarbrakake.
Takk ska dokker ha alle sammen, savna dokker allerede.
Første stopp var Stokmarknes der vi hadde besøk av Stein Tommy, Ole-Martin, Anne Marie og Ole Bjørn. Vi gikk videre dagen etter og overnattet på Brettesnes. Etter frokost seilte vi over Vestfjorden, men det var lite vind så vi gikk inn ved Nordskott og tok Grøtøyleia for motor.
Til Bodø kom vi om kvelden kl 2000. I Bodø møtte vi Wiveca og Jarle, Marit og Stein Kyrre.
Hos Marit og Stein Kyrre fikk vi "Konstanse"  T-skjorter.
Lørdags morgen gikk vi fra Bodø og nå ligger vi i båthavna på Nesna.
Siden vi gikk fra Bø har vi seilt/motorseilt 156 NM.
Se også www.vol.no/nyheter/article456924.ece
samt www.blv.no/lokalsider/bo/article5617476.ece

onsdag 18. mai 2011

Fair winds

Ei knapp uke igjen til avgang. Den siste måneden har vi benyttet tiden til nymonteringer og båtpuss, det har vært ganske travelt, mange ting skal på plass og vi er ennå ikke helt klar.
Uansett så er avgangen satt til tirsdag den 24. mai kl. 1900.
Første etappe blir fra Bø til Bergen. Mannskapet på første etappe blir Torill og Harald.
Håper havets guder vil gi oss god bør.